Maria Østereng - utvekslingsstudent 2011/2012

Hei og god dag.

Nå er det ca sånn 3 mnd siden jeg blogga sist, så jeg må gratulere meg selv med å være den mest ubrukelige bloggeren noensinne. Jeg utviklet nesten en fobi mot å gå inn på blogg.no fordi jeg vet hvor mye arbeid som nå ligger forran meg med å prøve å summere opp litt her. I mellomtiden har jo også de klart å skifte design, så da jeg endelig huska passordet mitt og fikk logga på så gav jeg nesten opp med en gang fordi alt var så ukjent her nå. Men så ombestemte jeg meg da, og tenker at forandringer er ofte til det bedre. Så flaks for dere, her er en oppdatering på en brøkdel av mine siste måneder. 

Jeg husker omtrent bare de tingene jeg har bilde av da. Så her er det jeg har bilde av.

Først, en gang i Januar eller Februar var vi på Women's Gymnastics. Jeg hadde aldri trodd at det kunne være underholdene på noen måter å se folk slenge seg i stolper og slå hjul, men det var det altså. Vi var på dette når Rebekka var her også, bare at da var det menn med i tillegg så da var det enda mer interessant. De hadde syyyyge musklår! Men det har jeg ikke bilde av da, så her er noen bilder fra den første gangen.

Etter dette, en gang i slutten av Januar dro jeg og vfamilien + besteforeldre til Milwuakee i Wisconsin for å se Zach spille volleyball. Det var en 9 timers biltur, men jeg fikk to dager fri fra skolen for å dra opp dit, så det var flott det. De kom på 6. plass i turneringa, hvis jeg husker rett. Vi dro også på litt sightseeing her og der, blant annet på en ølfabrikk hvor jeg fikk postkort jeg kunne sende gratis rundt til venner og familie. Så jeg gjorde det da. Milwaukee ligger også ved en av "The Great Lakes", nærmere bestemt Lake Michigan og den var så stor at vi kunne ikke se den andre sida. Så da føltes det som et hav, og det var kjekt for jeg savner havet litt da her jeg sitter midt i vannløse Nebraska.

Hannah

Dette er kunstmuseet da. Den er en fugl. Så nå skal den spre vingene sine og spille musikk for oss.

Her har de spredd seg litt.

Her står vingene i fullt spenn og kunstmusèfuglen er klar til å fly ut over innsjøen. Ikke egentlig da, men det ser nesten sånn ut i det minste.

Vi så et stort hus og fikk en guidet tur inni det. Jeg fikk lyst til å bli rik og ha et hus med mange rom etter dette.

Hannah, Grandma, Zach, Claire, meg, Grandpa

Her spiller de litt volleyball da. 

Så kom februar. Da hadde jeg egentlig tenkt å blogge, men så skjedde det en grusom søndagsettermiddag da jeg satt hjemme hos Miriam og skypa mine kjære nordmenn at jeg fikk vite at Øystein var død. Da kræsja jeg og ble enda mer ubrukelig enn vanlig i en ukes tid før jeg klarte få det nok på avstand til å bli litt produktiv igjen med tanke på lekser og sånn. Hadde veldig mye hjemlengsel, eller rettere sagt Borgenlengsel, i den tiden fordi jeg ville være med de andre som kjente han og gå på minnestunden. Isteden ble jeg sittende her for meg selv uten å egentlig ha noen jeg følte jeg kunne snakke med. Min kjære Christel hjalp meg utolig mye gjennom å snakke med meg på skype og facebook, og det hjalp mye mer enn du tror Christel! Så nå to mnd senere går det mye bedre. Det er fremdeles vanskelig så klart, men jeg har ikke noe annet valg enn å holde meg unna å tenke på det, for det hjelper jo absolutt ingen å gnure rundt i sorgen for meg selv. 

I februar så er det valentinsdag. Jeg hadde mine tanker om Valentines som jeg hadde med Halloween, at ingen feirer det sånn helt serriøst og greier. Men joda, Amerikanere feirer alt de. Så da reiste vi ut til forskjellige hjem og arbeidssteder med koret for å synge kjærlighetssanger til de som hadde bestillt det til sine kjære. Det var utrolig kjekt da, og bare bruke en dag på å synge og spre godt humør. På kvelden hadde vi et "single-party" for alle oss har mer enn nok med oss sjøl. Der spiste vi masse god mat, banka en Piñata som var gutt og het Tom til alt godteriet fallt utav han. Så spiste vi alt godteriet og så på hvordan man kan kvitte seg med kjæresten sin på 10 dager på tv. 

Tom før...

... Tom etter.

Valentinsgaver.

Nam.

Vi hengte hode til Tom på døra til Abbie, siden hun var dum og hadde kjæreste og ikke kunne delta på single-festen.

En onsdag for lenge siden, altså før påsken begynte og sånn, så var det askeonsdag. Askeonsdag markerer begynnelsen av fastetida, og siden fastetiden var kjempelang og påsken var for en stund siden, så er jo dette ganske lenge siden. Men grunnen til at jeg skriver om det da er fordi jeg fant et bilde fra den dagen. Det hadde seg nemlig slik at på chapel-en den morningen så måtte alle sammen (som ville) få aske i ansiktet. I Norge så er det jo ingen som gjør noe utav askeonsdag, så jeg ble veldig facinert av denne tradisjonen. Så da gikk jeg rundt med et svart kors i panna hele dagen. Og på kvelden da vi gikk i kirka fikk vi nytt kors påtegna. Det var ganske interessant å se alle skolebarna/lærerne + alle folka i kirka som frivillig fikk smørt graps i trynet.

Kult.

Så ENDELIG kom dagen jeg hadde venta på i 103 dager! Min kjæreste Rebekka og Elisa kom til meg til Miri. Selvom flyet var 13 timer forsinka og helgeplanene ble ødelagte, så var det det lykkeligste øyeblikket i mitt USA-opphold da vi hoppte på hverandre på flyplassen! Det var 10, vel 9 da på grunn av det dumme flyet, fantastiske dager som gikk altfor fort. Jeg storkoste meg så altfor mye hele tiden mens de var her og jeg er så utrolig glad og takknemlig for at de kom helt hit for å besøke oss! 

Min besteste Bekktard <3

Finøø

Kjære besøkende som faktisk gadd å være på skolen med oss masse. Helt til de stakk av. Noe som jeg ble dritsur for da, lol. Fordi jeg var stuck der sjøl. 

Vi lagde cookies hos Miriam til Senior Cookie Wednesday.

ILOVEYOU<3

Haha, det var for kaldt ute til å lage smores over bålet. Men siden smores er så amerikanske, så måtte vi lage dem likevel. Så da ble det over komfyren hjemme hos moa. 

Det var så ubeskrivelig kjekt å ha dem her at jeg kan virkelig ikke få sagt det nok! Da de dro så gråt jeg masse, selvom det bare var 3 mnd til jeg får se dem igjen. Men det var utrolig trist å se dem forsvinne. Vertsfamilien min likte Rebekka kjempegodt og de spør stadig vekk om åssen du har det, Bekka! De ble glad i deg også på den lille tiden!

Det eneste dumme som skjedde var at den siste kvelden/natta jeg og Rebekka hadde sammen, så presterte jeg å få en kjempehodepine. Og jeg har aldri vondt i hode, aldri. Kanskje en gang annenhvert år liksom. Så jeg prøvde å spise masse tabletter, men det hjalp ikke da. Istedenfor så spydde jeg 6 ganger og følte meg så dårlig at jeg gikk å la meg nede på sofaen istedenfor. Så stakkars Rebekka, jeg ble dritkjedelig og dum og så nekta jeg hun å bli med meg ned også, fordi jeg orka ikke å prøve å være en smule underholdende engang. Grunnen til at jeg forteller dette da var fordi at noe veldig facinerende hendte. Jeg fant det ut neste dag fordi noen påpekte det til meg. Altså, på grunn av hodepinen som fikk meg til å spy veldig intenst, ble det et høyt trykk på hodet mitt og jeg sprakk en blodåre i øyet. Hahaha. Det er det merkeligste jeg har vært borti. 

Veldig fint bilde av det dagen etter det skjedde. Denne flekken hadde jeg i over 3 uker. Og det verste var at den spredde seg utover øyet, så den tok opp halvparten av det venstre øyet mitt. Når den spredde seg, avtok den litt i intensitet, men jeg så fremdeles ut som en vampyr og jeg måtte hele tiden svare på hvorfor øyet mitt var rødt. Jaojao.

Dagen jeg oppdaga denne øyetingen da var den dagen Rebekka og Elisa dro, som også var dagen med årets siste danseshow. Det var veldig kjekt å se, for mens cheerleader-laget til Lincoln Lutheran er den største vitsen i cheerleadingens historie, så er danselaget utrolig flinke! Det var også Blue Ice, som vil si at senior guttene danser en dans utkledd i jenteklær. Ukoordinerte som de er og i for små, trange klær, sier det seg selv at det var meget underholdende.

Blue Angels.

Blue Ice.

Hahaha, David i det røde skjørtet! Så SØT!

Blue Ice & Blue Angels

Trenton, meg, Ben, NIck

DAVID!!!!

Siste gangen Abbie dansa for Lincoln Lutheran. Hun har dansa siden hun var 3 år gammel. Kjempeflink!

Nå har jeg mindre enn 5 minutter igjen som 17-åring, folkens. Endelig blir jeg 18, og det er kjekt og skummelt på en gang. Men mest veldig kjekt! Nå trenger aldri mamma og pappa skrive under på noe som helst igjen og jeg kan styre livet mitt helt selv. Iallefall når jeg kommer hjem herfra, for her betyr det ikke store forskjellen om jeg er 17 eller 18. Det triste er at nå som klokken nærmer seg midnatt har jeg fremdeles 2 stiler igjen å skrive før jeg kan ta kvelden. Så mine første timer som 18 skal tilbringes med intens Engelsk og Religions-skriving. 

Jeg har fremdeles ikke skrevet om New York og da min kjære familie kom på besøk! Men det blir så mye at jeg får ta det i et eget innlegg senere. Takk til meg selv for denne gang. Og hipp hurra for meg :-D

Jeg tenkte bare jeg skulle slenge inn en liten, kjapp oppdatering før jeg legger meg, noe jeg allerede burde gjort for to timer siden men ja. Som jeg nevnte sist innlegg har denne helga bestått av å lage en film. Ettersom verken meg eller Annie har noen slags film/rappe/sang-skills i det hele tatt var det et tidkrevende og utfordrende prosjekt. Men det var iallefall kjekkere enn å skrive stil. Så her er altså det kleine resultatet. Min favorittpart er at jeg snakker norsk inni der. Gjør det hysterisk morsomt for meg, not so much for alle andre. 

http://www.youtube.com/watch?v=s9afnBBegns&context=C3e70bdfADOEgsToPDskIK9e4N04-8l7OTFStX377X

Sånn ellers har jeg hatt en slapp og deilig dag. Var i kirka hele formiddagen fra 8 til 11.30 med koret og sang. Så gjorde jeg ingenting hele dagen, herlig! På kvelden gikk vi (meg+vfamilie) ut og spiste kinamat og etter det så vi film og chilla. Og så kan jeg nevne at jeg ble solbrent av solariumet jeg tok på fredag. Jeg er kjempefornøyd, pleier aldri å bli noe som helst etter første gangen. Og nå har jeg vært solbrent i to dager etter bare 15 min sol i den dårligste solsenga. Strålende fornøyd med det. Nå må jeg bare sove, så er jeg klar for en ny uke. 

Overskriften summerer stort sett opp dagen min idag. Nok en kveld gjorde jeg et ubrukelig valg med å være oppe til 4 dagen før skole, fordi jeg hadde mye lekser og gjøre og fordi jeg stadig vekk ble sidetracked. Som å snakke litt med Rebekka i 1 og en halv time midt på natta. Gode prioriteringer. Daua de tre første timene på skolen, men etter det så gikk det ganske greit.

Lol, når jeg snakker om daue så kom jeg på at jeg glemte aldeles helt å fortelle om at jeg definnitivt daua mandag for 2 uker siden. Jeg mente jo å skrive om det i et av i mine to oppsummeringsinnlegg, men så glemte jeg jo det selvfølgelig da. Det som skjedde var at jeg fikk i meg pekannøtter, en relativt stor andel av det. Det endte ganske dårlig. Jeg var veldig teit og trodde jeg hadde fått i meg lite og at kroppen min ville ta seg av det og gjøre det bra igjen. Så jeg suffered through hele første time på skolen før jeg bestemte meg for at det ikke gikk lenger og at jeg måtte hjem. Claire skulle kjøre meg, og mens vi kjørte ble jeg verre hele tiden. Hele kroppen min svulma opp, jeg kunne knapt se gjennom øynene, knapt snakke og knapt puste. Tror aldri det har vært så ille noen gang. Stakkars Claire freaka helt ut der jeg satt med rallende pust og hadde nok med å holde meg i live. Så hun svingte over for å ringe 911, men så kjørte vi tilfeldigvis forbi et sykehus. Så hun tok meg inn der, de heiv meg i en rullestol og kjørte meg på akkutten. Der fikk jeg injisert mange sprøyter og ledninger rundt på kroppen. Etter et par timer så var jeg omstendighetene i betraktning bra igjen, så jeg fikk gå. Så da dro vi hjem og jeg slapp en hel dag med skole. Wohoo. Men ja, det var ikke så gøy, veldig smertefullt. 

Tilbake til her og nå. Nå sitter jeg hos Annie. Vi har et engelskprosjekt der vi kunne velge mellom mange forskjellige ting å gjøre. Vi har lest dramastykket "Oedipus the King" fra antikkens Hellas og som final project kunne vi velge mellom mange forskjellige essay å skrive og diverse andre ting. Annie og jeg hadde mindre lyst til å skrive noe særlig, så vi valgte å lage en rap om Oedipus som drepte far sin og gifta seg med mor si. Det er en helt elendig på trynet, nerdete rap. Men det er iallefall kjekkere og mer sosialt enn å sitte å gnome med en 3-5 siders stil om samme temaet. For å si det sånn, jeg har mer respekt for rappere nå. Det er dødsvanskelig. Imorgen skal vi lage musikkvideoen til sangen. Kjekk helgeaktivitet, skolearbeid <3

Etter noen timers intens jobbing med rappen vår gikk jeg og Annie for å ta sol. Så nå har jeg et tre mnd bindende sol-medlemskap. Jeg kan ta sol så mye jeg vil i 3 mnd, og det var for bare 300kr. Åh USA <3

Sist helg var forresten en stor suksess. Selvfølgelig var kameraet mit dødt, så fikk ikke tatt noen bilder. Men skal få dem av Kristine og Miriam. Det var så kjekt å stå på ski igjen. Jeg var ikke så altfor dårlig heller og klarte tilogmed å gå ned en double diamond slope. Veldig kjekt! Og så ble jeg kjent med nye folk som også var sykt koselig! Det var også skikkelig digg å se fjell igjen. Colorado minnte igrunnen en del om Norge. 

Eg tar creeeeper bilde av Annie som sitter å fikser på rappen vår.

Også må jeg bare si en ting til. Jeg synes alle mine faste fans, eh altså lesere av denne bloggen, må bli flinkere å kommentere. For da er det kjekkere å skrive innlegg. Tusen Takk til Oline og Arlin som nok er mine flinkeste komentører. Much appreciated. Og litt Gildus, Tonus og Chris. Dere er flinke av og til.

Da er vi allerede snart to uker inni det nye året. Jeg kan ikke skjønne det, tiden har seriøst ikke gått så fort i hele livet mitt som den har gjort den tiden jeg har vært her. Jeg har det GØY! 

Det har vært noen veldig innholdsrike uker og absolutt en verdig og interessant start på 2012. Nyttårsaften ble feiret hos Makayla sammen med en stor gjeng, stortsett homecominggruppa + noen flere. Vi spiste, spillte bordtennis, dansa just dance, "så" mange filmer, hoppa på trampoline, og bare hang med venner. Det var en koselig inngang til det nye året. Midnatt samla vi oss alle i en ring med barnebrus/vin i martiniglass og skålte inn det nye året. Det var derimot lite av klemmer og hopping rundt i ekstase over at en nytt år var kommet. 

De eneste bildene jeg har fra nyttårsaften. David har på seg skoene mine, jeg vet ikke helt hvorfor. Men han kom oppi dem. 

Etter nyttår har det skjedd en del ting også. Jeg er nå offisiellt forbi det punktet da jeg var halvveis i mitt Amerikanske opphold. Det er med veldig blannede følelser jeg innser at jeg har mindre enn 5 måneder igjen her. Iløpet av de fem månedene har jeg så utrolig mye som skal skje og mye å glede meg til. De kommer til å fly avgårde mye fortere enn jeg skulle ønske. Jeg vil bare holde fast i hvert øyeblikk jeg får oppleve her i USA. Det er så morro og en så unik og givende opplevelse at det er rart å tenke på at jeg en dag skal dra herfra igjen. Jeg elsker USA! 

Sist torsdag, ellernoe sånn, dro jeg og Chelsea på basketballkamp med Nebraska sitt damelag som spillte mot Indiana. Vi fant oss et behagelig sete i bakgrunnen og satt der å chilla for det meste. Ingen av oss bryr oss sånn noe nevneverdig om basketball. Jeg synes faktisk at det er gørrkjedelig å se på, foretrekker heller amerikansk fotball. Men siden hun hadde gratisbilletter så dro vi, og det var jo kjekt og sånn. Iallefall bedre enn high school-bball. Og Nebraska vant!

Vi loner bak for oss selv.

Eg er kvit.

Siden det var helt umulig at jeg klarte å bli tatt bilde av uten å lukke øynene, så prøvde jeg skikkelig hardt å holde øynene åpne og jeg knipte munnen min sammen i strevet. Det funka. Det eneste bildet av meg med åpne øyne.

Maskotten bare snurrer litt rundt på hode.

På fredag-lørdag som var dro jeg og Zach til Kearney med Luke for å besøke besteforeldrene hans der og noen venner av han. Det var kjekt. På lørdagskvelden så var vi en liten gjeng hos Annie og lagde drinker, alkoholfrie såklart. Pina coladas, strawberry daquiri og margaritas. Godt og koselig. 

Nå burde jeg snart komme meg i seng. Har en lang og utrolig morro helg framfor meg! Først må jeg bare ramse opp noe av det jeg skal i framtida. Jeg nevner det alltid hver eneste gang jeg skyper noen, fordi jeg gleder meg så mye til alt, så nå kan jeg liksågodt bare liste det opp her.

• 13-16. Januar: Ski trip med slalom i Rocky Mountains, Colorado! 
• 24. feb - 5. mars: Rebekka og Elisa kommer til oss! 
• 28. mars - 11. april: Mamma, pappa, Johanne, Markus og Bendik kommer til USA! Jeg skal møte dem i New York City og være der med dem + Washington DC før de kommer nedover mot Nebraska.
• 21. april: Jeg kan ta lappen.
• 23. april: Jeg blir 18! Myndig :-D
• 28. april: Prom
• 20. mai: Graduation
• 21-26. mai: Choir and band trip to Canada!
• Muligens en seniortrip etter dette.
• 4. juni: Jeg drar tilbake til Norge. Det kommer til å bli et følelsesmessig kaos. Den beste og verste dagen i mitt liv.

Ja, dette er sånn planene ser ut framover. Og jeg vet det kommer noen flere turer også, fordi Zach spiller volleyball og han drar på turnering rundt omkring i USA. Pluss at vi drar til South Dakota for Track en gang i mars også. Så Disse månedene framover kommer til å være over før jeg vet ordet av det. Jeg skal nyte hvert eneste lille sekund!

Nå er det først ski, sol, fjell og vinter som venter meg i Rocky Mountains. DET skal bli morro det! Har ikke hatt ski på beina på to år! Gleder meg som en galning. Har hatt noen dager med veldig lite søvn her nå, så satser på at jeg får tatt litt igjen på 8-timers bussturen imorgen. 

Gleder meg til å se fjell igjen!

Sånn, nå skal jeg bare sove litt så drar jeg. Prekast.

Dette må bli et sånt innlegg der jeg bare skriver om alt det som detter nedi huet på meg mens jeg skriver som jeg burde ha nevnt før men ikke har, fordi jeg er en ubrukelig blogger. Så dette skal bli et kjempe random innlegg uten sammenheng om ting som har hendt for lenge siden. Vel, siden jeg aldri tar meg tid til å lese gjennom og organisere innleggene jeg skriver er nok hele bloggen et resultat av tilfeldighet. Jeg har somregel alt planlagt og sortert og gjennomtenkt i hodet, men så skriver jeg meg bort eller glemmer hvor jeg vil hen eller noe sånn før jeg er ferdig. 

Lets get started.

For lenge siden, lenge før jul, så hadde vi et prosjekt i fysikk på skolen. Det var å lage en katapult. Jeg og Annie brukte dermed en lørdagsettermiddag på å snekre sammen en gedigen kreasjon. Vår var den største, by far. Noen hadde katapult bestående av plastikkskje og ispinne. Min og Annie's derimot var et imponerende byggverk om jeg skal få si det selv.

Sannheten var vel at det var Annie's bror som gjorde mesteparten av jobben. Meeen likevel da. Jeg hadde blåmerker i håndflatene da vi var ferdig, så litt gjorde jeg jo.

Sånn halvveis inni adventstida skjedde det noe som var veldig trist, som jeg heller ikke har fortalt om. Altså, her i USA så har jeg for første gang hatt dyr (kjeledyr, husdyr? hva heter det?). Iallefall, vi hadde en hund som het Minnie her. Ikke lenge etter at jeg kom her begynte Zach å snakke om at han kjente en klump på magen hennes, men det ble bare bortforklart med at hun kanskje hadde spist noe rart. Men denne klumpen forsvant ikke på flere måneder, så da de bestemte seg for å sjekke ut hva det var for noe så fant de ut at det var kreft. Hun skulle få operasjon, men da de skulle operere så de at kreften hadde spredd seg til leveren og hun kunne ikke reddes. Vi var på vei til advents service i kirka på en onsdag etter skolen i adventstida da vertsforeldrene mine ringte og sa vi måtte komme hjem for Minnie var avlivet. Det var en trist dag og alle gråt. Vfar tok det kanskje tyngst, for han var veldig knytta til henne.

Dette var dagen før hun ble avliva.

Savner søte, lille Minnie iblant. Hun spiste alltid opp sølet etter meg.

En dag i adventstida tok jeg på meg mine elendige husmorevner og bestemte meg for å lage norske pepperkaker til vertsfamilien min. Resultatet ble mer enn vellykka nok for meg og min udugelighet. Vmor likte dem kjempegodt, så det er jeg glad for iallefall. Og det var godt å ha litt smaken av norsk jul midt i all amerikanskheten også.

Åhh, for kjempekjempelenge siden, i begynnelsen av november, så dro Miriam, Kristine og jeg til Kansas City med Mr. Bassett og familien. De er utrolig koselige allesammen, og barna deres er veldig utadvente! Vi dro ut til en farm og der var vi på en hayrack-ride, vi grillte, kjørte firhjuling, skøyt og hadde den morro. Vi var også på en restaurant i KC på kvelden der vi spiste japansk mat som ble tilberedt foran øynene på oss. Veldig kult!

Leah, yngste medlem av Bassett familien.

Litt flatt Nebraska-landskap

Klar for firhjuling!

Preeeesh!

Jeg er sykt flink til å skyte. No kidding.

Han satte bare fyr på maten liksom. 

Måtte bare gi opp å få til ett fint bilde....

....fint Kristine ikke prøvde så hardt heller. Heehehehmehe.

Litt av downtown Kansas City. En by med ca 1 mill innbyggere.

Noe som er skammelig lenge siden var da Frode var her. Siden jeg glemte å ta med meg kameraet rundt, så har jeg ingen bilder av det. Men som jeg har nevnt tideligere, det var kjempekjekt, koselig og en smule rart å snakke norsk igjen. En gøy uke var det uten tvil! Jeg syntes at det Kristine skreiv om saken dekte uka bra nok, så dere kan lese innlegget hennes her: http://kristineinebraska.blogg.no/1322460493_mission_find_norwegia.html

For også kjempesuperlenge siden så tok Chelsea meg med til søskenbarnet hennes sitt wedding reception. Jeg ville oppleve Amerikansk bryllupp, litt teit igrunnen siden jeg aldri har vært i et norsk et så langt tilbake som jeg kan huske. Men ja, det var koselig! Vet ikke hva man gjør i norske bryllupp, siden jeg aldri har vært i ett, men sikkert mye av det samme. Jeg spiste mye mat, hørte på noen taler, så slideshow og dansa stortsett hele kvelden. 

Skoene mine hadde minst 12cm høye heler. Derfor jeg tårner over Chelsea og Abbie.

Brudeparet gjorde entreen sin til "Sexy and I know it". Konge!

Når Cori (bruden) gjorde sånn derre kaste buketten bak seg greie, så fikk jeg den. Det betyr nok at jeg skal snart skal gifte meg med en uvitende sjel.

Sjarmerende....

Her danser jeg dollardansen med brudgommen.

Jeg lata som om bh-stroppene mine var kjolestropper, for hvis ikke så føyk bare kjolen ned hele tia. Sykt dårlig ide igrunnen.

Meg, Chelsea, Cori, Abbie

I bilen på vei tilbake.

For kjempelenge siden, som alt dette her er, hadde skolen oppføring av musikalen "Once upon a Mattress". Trillingene mine + Kristine og hennes vertssøster var noen av de som deltok. Det var kjekt å se på. Trillingene mine er veldig musikalske og flinke, og Hannah er flink å synge og er generelt god på scenen. Hun hadde en ganske stor rolle i stykket.

Claire, Kristine, meg, Zach, Hannah

Kristine var så nyyydelig på scenen! Og jeg har på like mye sminke, vel mer kanskje, som henne fordi jeg måtte være på skolen 2 timer mens de gjorde seg klare. Så da underholdte jeg meg selv med å klæsje uendelige mengder sminke i tryne.

For lenge siden tok jeg også senior pictures. Jeg har jo lagt de ut på facebook, men siden mamma og pappa ikke har facebook/ikke er venner med meg der, så kan de jo ikke se dem. Så jeg kan legge noen av dem ut her. Ble veldig fornøyd igrunnen. Det er Ashlee Ernst som har tatt dem, hun er en junior. Og vet dere hva!!! hun kommer til Borgen!!! Dere må være snille med henne og snakke masse med henne! Skikkelig koselig jente som elsker Norge! Og Stine, hvis du leser dette, hun har diabetes, så dere har en felles interesse. Heheh.

Sånn, nå tror jeg jeg har fått sagt litt ting om min fjerne fortid. På tide å rette seg mot samtida igjen.

Wow, da var enda ett år forbi. Og det gikk veldig fort. Føler nesten bokstaveligtalt det var igår at mange Borgenfolk var kom til Nærbø og Klepp ogsånn for å feire nyttår med meg på ungdomslaget. Og jeg holdt Herrenes Tale. Men det var ikke igår, det var et år siden. Og nå står ett nytt år på dørterskelen, 2012, året der vi alle skal dø og jorda skal gå under og sånn.

Siden sist har det skjedd masse morro. Jeg skal ikke prøve å få med alt, for det går aldri. En av tingene som skjedde var at jeg fikk pakke i posten av diverse familiemedlemmer. Mamma og pappa, bestemor og bestefar, og tante Mona og onkel Knut! Det var kjempekoselig. 

Gaven fra mamma og pappa. Jeg fikk masse sjokolade, marsipan, og en julesokk stappa med godteri. Meget kjærkomment. Hahahaha, også mamma prøvde å kjøpe ukeblad til meg. Også kjøpte hun skikkelig husmorblad. Hahaha, så søtt forsøk!

Jeg fikk også Tre Nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Blåfjell. Det har vært utrolig kjekt å ha dem å prøve å få litt julestemning på. Helga før julaften hadde jeg, Kristine og Miriam en norsk-kveld/natt, sammen med Katie (Kristines vertssøster) da, hjemme hos Kristine. Da så vi Reisen til Julestjernen med engelsk undertekst så Katie kunne se med oss. Også begynte vi Askepott, men vi bare sovna. Så den så vi neste dag etter vi kom hjem fra kirka. Jeg var dust og tok ikke med meg kamera, så jeg har ikke bilder av det. Så dere må bare vente til Kristine får somla seg til å blogge med å se snikfotografier av da vi allesammen sovna etter askepott var ferdig. 

Jeg har ikke blogga noe i jula for jeg har vært rimelig travel. Nå som vi ikke har skole må jeg jo finne på noe stortsett hele tia. I perioden 23 desember - 27 desember var vi hos vertsbesteforeldrene mine med vertssøskenbarna/familien min. Det var koselig og avslappende. Vi gjorde ikke stort annet enn å spise, gå litt tur, spille spill, bordtennins, male litt, pløye gjennom et par Harry Potter bøker for hundrede gang. Julaften var ikke så ufattelig anderledes enn hjemme i Norge i grunnen, likevel var det aldeles fullstendig forskjellig. Vi så ingen julefilmer på tv. Dagen gikk stortsett med på å sove, spise, gå tur, jeg ridde litt på hest. På kvelden spiste vi middag, som var prime rib, altså ribbe, men litt forskjellig fra norsk. Så "pynta" vi oss. Lol, ikke egentlig. Jeg gikk i jeans og bluse. Ingen bryr seg med å pynte seg her. Ikke engang idag på nyttår. Ganske trist igrunnen. Men ja, vi åpna også alle julegavene på julaften. Jeg fikk masse! Hadde faktisk en av de største haugene. Masse Nebraska-ting, smykke, øredobber, armbånd, gavekort, klær, penger, mat ++. På kvelden gikk vi i kirka klokka 11. 

Det gikk egentlig helt fint å feire jul vekke fra familien. Mest fordi jeg hadde null julestemning. Det var varmt ute og føltest mest som oktober. Den eneste gangen jeg fikk julestemning var i kirka da de leste juleevangeliet. Og det var en ganske katastrofal hendelse. For det plutselige anfallet av julestemning fikk meg til å få hjemlengsel som igjen fikk meg til å gråte. Og det var katastrofalt det. Fordi jeg nekta plent å bruke sminke hele jula. Men på julaften så hadde vertskusina mi sminka meg i ekte amerikansk stil med en hel eyeliner rundt hvert øye. Jeg så ut som uhu-spøkelsene. Så når jeg begynte å grine så rannt det svarte elver nedover kinnene mine. Jeg prøvde å gnikke det vekk så godt jeg kunne, men jeg hadde jo ikke speil så jeg viste ikke hvordan jeg så ut. Så måtte jeg gå til nattverd, og da jeg kom opp der så syntes jeg presten så rart på meg. Jeg håpte det bare var for at øynene mine var litt røde eller noe. Så måtte jeg gå ned og forbi alle folkene. Jeg prøvde diskre å gjemme meg. Da vi kom hjem skyndte jeg meg å se meg i speilet. Og til min store fortvilelse var jeg svart på nesa og fra nesa ned til munnvikene. Jeg nekta å bruke sminke resten av jula. 

Juletreet hjemme hos vertsfamilien min. 

Grandpa.

Sånn gikk vi kledd på julaften.

Grandma & Grandpa

Jessie hadde den digreste gavehaugen.

Abby sminker meg.

Her har jeg all sminken på. Vertssøsknene mine + kusiner Abby and Jessie.

Alle sier at juledag er så mye større her. Vel jeg fikk ikke helt inntrykk av det. Det eneste var at de sa "merry christmas" på den 25. istedenfor 24. Sånn ellers gikk vi ikke i kirka. Isteden gikk vi i daffeklær hele tia, vi gikk litt på jakt eller whatever, prøvde å jage noen kalkuner som Eli kunne skyte. Det var fail, det fantes ingen kalkuner der. Jeg hadde min første løpetur på 12 uker. Da fikk jeg kols-attakk, sånn ellers var det veldig deilig. Også kjørte jeg bil helt alene for første gang i mitt liv. Bare sånn 2 kilometer på en forlatt grusvei. Med automatgir. Men det teller likevel, faktisk. 

Siden jeg kom hjem for fire dager siden har jeg vært meget travel. To av nettene har jeg sovet hos Miriam. En kveld var jeg på et ugly-sweater party. Jeg har bowla med vertsfamilien min. En kjempesuksess. Jeg gikk fra 34 poeng sist gang jeg bowla til 60 første runden, og så slo jeg til meg 132 poeng andre runden! Jeg er så stolt. Jeg har aldri fått en strike i hele mitt liv, den runden fikk jeg 4. Tre av dem var på rad. Jeg må rettogslett bare skryte av meg selv og si at jeg var umåtelig imponerende flink. Sånn ellers har jeg bare hengt med folk, slappa av, sett Harry Potter. Igår forka, eller på norsk, gaffla, jeg, Miriam og Chelsea the Bassetts front and backyard. Pluss at vi dekorerte to pinner med dritstygg julepynt og planta dem i hagen dems. Det er jo tradisjon med forkinga, så det var viktig for oss å følge den opp. 

Ugly sweater party

Chelsea og jeg kjørte rundt. Vi møtte på dette huset som var svært dekorert for jul. Dette er en del av det. Det er enda mer på sidene og baksiden av huset.

Her er eg.

Btw Gilde, jeg har sett et hus med nisse og reinsdyr på taket. Og jeg låvde jo å ta bilde av det hvis jeg så det. Men da vi kjørte forbi det og jeg faktisk hadde kamera med, så var rudolf punktert. Så jeg har ingen bilder av det :(

Her har vi forka "Norge" og planta julepinnen vår i the Bassetts front yard. 

Vel vel, da må jeg begynne å fikse meg for nyttårsfeiringa her. Godt nyttår alle sammen.

Nå sitter jeg på skolen. Klokka begynner å nærme seg 4, og jeg er fremdeles her å drar meg. Jeg venter på at folk skal bli ferdige med skoleting de gjør, så da leser jeg artige.no og sånn. Men så fant jeg ut at jeg liksågodt kunne skrive litt på bloggen nå ettersom jeg ikke kommer til å ha tid senere i helga. Egentlig burde jeg sove, for jeg har ikke tid til det heller i helga. Og i natt sov jeg bare 3 timer, fordi jeg er dårlig på prioriteringer og sånn, også snakka jeg med Rebekka til halv 4. Det var god prioritering da. Det var bare alt fram til halv 3 som var dårlig prioritering. Så nå har jeg dødd hele skoledagen, men jeg kom meg gjennom faktisk uten å sovne en eneste gang. Og jeg sovner nesten hver eneste dag. Prestasjon. Så nå som jeg sitter her og skriver kan jeg jo fortelle om planene for helga, sånn at dere vet hva jeg gjør, siden dere gjerne vil vite det og sånn.

Nå etter skolen skal jeg bare henge med venner. Først på starbucks for vår faste fredagskaffe, og så skal vi bare henge rundt og shoppe og blabla sånne ting. Vi skal på kino senere, men vi må vente helt til 10 for at Chelsea skal bli ferdig med volunteeringa si. Så skal jeg sove hos Chelsea. Det er stortsett en tradisjon, jeg sover hos hun hver helg. 

Imorgen skal jeg spise lunsj ute med vfamilien min, også skal vi på en oppsetning av Nøtteknekkeren. Klokka 6 er det basketball-games og så til Makayla's birthday party. Så skal jeg og Miri til Kristine og vi skal se Reisen til Julestjernen og Tre Nøtter til Askepott hele natta. 

Søndagen går sikkert bare til kirke, soving og så må jeg gjøre lekser/øve til prøve. 

Dette er meg selv right now. Trøtt og dritstygg.

Emelia kom mens jeg skrev dette.

Åh, nå som jeg legger ut webcam bilder av meg selv kom jeg på en ting. For lenge siden så begynnte jeg å bli en feit amerikaner. Derfor så knakk jeg en pult. Jeg bare satt meg ned, og pulten sank sammen og pcen min fløy av. Det var flaut og morsomt og sånn. Så jeg måtte ha et webcam bilde av det. 

Chiller med pulten jeg knakk. Og Chelsea ser fantastisk ut<333 Og mohahahahha, jeg har den samme genseren på meg som idag. Enda mer fantastisk. 

Sånn det var det, nå må jeg gå og ha det litt kjekt i livet. Ha en fin juleferie alle borgenfolk. Jeg er litt sjalu og sånn. Men ikke egentlig.

Wowow, jeg hadde nesten glemt spørsmålsrunden jeg hadde for superlengesiden og som jeg bare har svart ørlite og kjempelangt på. Her kommer en rekke mer overkommelige svar fra mer eller mindre relevante utvalgte spørsmål. Jeg har fremdeles mange igjen, ettersom dere var så flinke å spørre og sånn. Så hvis jeg kommer på det og er flink pike så kommer jeg kanskje til å svare på dem senere. 

Jeg lurer på hvordan det var å ta på seg en fin kjole og dra på homecomming ? :-D

Offja, homecoming ja. Det er nå over 2 måneder siden og jeg har fremdeles ikke blogga om det. For en skam. Jeg får ta en kort oppsummering av dagen da. Homecoming var på en lørdag, sånn til opplysning hvis det var noen tvil. Det var en kjempekjekk oppevelse! Jeg gikk sammen med en diger gruppe av venner og det var utrolig koselig og morro. Sånn når det angår kjolen, så vil jeg helst bare selge den nå. Liker den ikke noe særlig. Men jaja. Det var utrolig gøy.

08.30: Jeg sto opp sammen med resten av xc-jentene etter sleepoveren vår og så gikk vi på xc-trening.

10.00: Hjem og dusje og pakke ting.

12.00: Ble plukket opp av Chelsea og Abbie.

12.30: Fikk manikyr.

13.00-15.00: Kjøre rundt og kjøpe siste liten ting.

15.00-17.00: Sminke oss, fikse håret, gjøre oss klare.

17.00-18.00: Tok bilder hos Annie.

18.30-20.30: Vi spiste middag på The Green Gettau. Kjempegodt!

20.30-23.00: Selve dansen.

23.00-00.00: Dro hjem til Chelsea for å få på oss mer behagelige klær, vaste rundt en stund.

00.30-04.00: Sosialt, snakking, ping-pong spilling, filmseing og spising med mesteparten av gruppa hos Makayla.

04.00-10.00: Sove og usunn amerikansk frokost.

Her er noen bilder.

Okei, jeg skal skrive navnene siden jeg er så snill. 

Gutter: fra venstre - Nick, Trenton, C.J., Ben, Adam, Josh

Jenter: fra venstre - Maggie, Tori, Kelsey, Emelia, Makayla, Annie, Abbie, Chelsea, meg.

Manikyren min. Kosta 50 kr.

hvordan er det å snakke engelsk hele tiden og har du blitt noe bedre? hvor fort "kom" engelsken? altså, når ble du vant med å snakke engelsk hele tiden og når fikk du det til 100% uten å tenke på å bøye verb ogsånn..hehe :D

Slo sammen noen spørsmål angående engelsken. Jeg har jo nevnt det tidligere, ja engelsken har blitt betydelig bedre. Det varierer litt på dagsformen hvor god jeg er. Noen dager er jeg fremdeles helt på tryne og kan finne på å putte norske ord i en setning eller komplett glemme enkle engelske ord. Men for det meste går det veldig greit, og når jeg er på mitt beste er til og med aksenten min mer eller mindre borte. Så svaret på når engelsken min ble 100% er vel at det har fremdeles ikke skjedd. Men engelsken min er 700% bedre enn den var da jeg kom. Det tok meg vel godt over en måned før jeg klarte å si lange setninger og holde en hel monolog uten å stotre og snuble i ordene. I begynnelsen var jeg veldig primitiv og holdt meg til setninger som kunne avsluttes på mindre enn 10 ord. Verb bøyer jeg fremdeles feil rett som det er, og samsvarsfeil som you is, they is, she are og sånn gjør jeg sikkert feil hver eneste dag. Men det er ikke noe hinder, amerikanerne gjør sånne feil selv også. Kanskje ikke de groveste av dem, men jeg har faktisk reagert på grammatikken dems noen ganger.


savner du meg og resten av borgen folka?

Ja, jeg savner deg Pablo, og Asbjørg, og Jan og resten av allesammen kjempemasse! Jeg gleder meg til neste åååår!

er det gråft eller mykt dopapir?

Relativt mykt sammenligna med Norge. Men det kommer vel an på hvem sin dass til går på.

hva er ditt favorit amerikanske gotteri?

 Skittles kanskje. Vet ikke, spiser ikke så mye godteri.

er du ofte på mcern?

 Ikke særlig egentlig. Har sikkert vært der mindre enn 10 ganger siden jeg kom hit.

kossen går det med lappen?

 Aldeles fortreffelig. Har hatt learner's permit for en og en halv måned. Så da har jeg bare 4 og en halv måned igjen før jeg kan ta den for real.

har du lært noe av å bo i usa?

Veldig mye. Som at jeg det ordet jeg ikke husker fra samfunnsfag ifjor. Noe om at du synes din egen kultur er best. Det er jeg innimellom selv om jeg ikke vil det. Egentlig synes jeg USA er best. Det meste er egentlig best her, jeg bare tror det er best i Norge. Også har jeg jo lært litt ting på skolen og sånn da. De klassene jeg lærer mest i er nok matte, kristendom, us history, english, vel, egentlig alle fagene mine utenom fysikk. Det er en ubrukelig klasse. Jeg har lært dette da:

har du vokst som person?

 Jepp, jeg er mildt sagt diger nå. Jeg eser ut i alle retninger. Fra spøk til kanon eller noe sånn, ja jeg har lært mye rart om meg selv. Som om at jeg kan ha hjemlengsel. Pluss masse annet som jeg har nevnt tidligere og sånn. Jeg ser meg selv fra et anderledes perspektiv nå enn tidligere. 

har du vært på shopping tur?

 Selvfølgelig. For et dustete spørsmål liksom.

har du fått deg noen nye sko, hilsen elisa?

 Ja, men jeg bruker alltid Moods of Norway skoene mine, så det hjelper ikke. Ett av de nye parene jeg har fått var skoene jeg brukte på homecoming. De hadde superduperaltforhøy hæl og gjorde dødsvondt.

hvor ofte dusjer du?

Annenhver dag. Med mindre jeg trener. Og det har jeg ikke gjort på 10 uker. Jeg nekter å dusje oftere. Selvom det er veldig ofte sett fra et Borgenperspektiv da.

har du blitt tynnere?

Det var en gang for noen måneder siden jeg kunne svare et stort fornøyd ja til dette. Nå er jeg kjempefeit og ønsker meg fettsuging til jul.

hva sa folk til at du og pablo ble skilt?

Haha, den spøken var fantastisk. Jeg dro den veldig langt og utrolig mange trodde på det i og med at Brian også bygde opp under den siden han har vært i Norge. Men da folk begynte å serriøst se etter flybilletter og alt de snakka om var hvor spente de var, så fant jeg ut at jeg måtte avslutte det hele. Haha. Chelsea begynte å gråte fordi hun gleda seg så mye. Superlol. Da følte jeg meg slem og lo enda mer. Folk var nesten sure en stund, men sånn innerst inne så syntes de det var morsomt. Jeg fikk endel credzzz for å lure de så godt.

har du mye hjemlengsel? isåfall hvordan takler du det?

Jeg hadde endel hjemlengsel de to første dagene. Også har jeg hjemlengsel når jeg skyper med vennene mine og når jeg leser e-poster fra mamma og pappa og bestemor og bestefar. Også hadde jeg litt hjemlengselanfall på thanksgiving. Måten jeg takler det på er at jeg gråter en liten skvett for meg selv også tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som får være her og at det er ikke noe annet sted jeg heller vil være i verden akkurat nå enn her.

angrer du på noen ganger at du dro ned til usa?

Nei, jeg angrer ikke et millisekund. Jeg har en intern debatt i hodet mitt om hva som er det beste som har hendt livet mitt, USA eller Drottningborg. Men jeg tror de må dele førsteplass, fordi de er to så vidt forskjellige ting.

spiser dere sunn mat der nede?

Absolutt aldeles ikke. Jeg har sikkert ikke spist noe sunt siden jeg kom hit. Utenom litt frukt og grønnsaker da.

Nå gidder jeg ikke svare på mer. Vent i spenning, eller noe sånn. (æsj! siden jeg skreiv i word ble alt forskjellig skrift og sånn. Sykt stygt. Jaja. Watttever.)

Jeg kom nettopp på at det nærmer seg 1. desember, noe som vil si søknadsfrist for å dra til USA med Drottningborgprogrammet, stemmer ikke det? Nå vet jeg ikke om jeg har noen førsteklassinger der som leser bloggen min i det hele tatt, men jeg vet bare hvor veldig fast stalker jeg var av Kamillas og Bergljots sist år. Så jeg tenkte jeg skulle komme med noen tips og råd fra mitt ståsted, sånn i tilfelle det var noen som ville lese det. Nå er jeg nok muligens litt sent ute for dem som er flinke elever og får ting unnagjort ogsånn, men dere kan jo alltids redigere det dersom dere får noen nye ideer. Hvis det er noen som meg der ute, så har dere fremdeles ikke begynt på deres søknad enda. Men ikke fortvil, dere har fortsatt ett døgn igjen, massevis av tid (nedprioriter spansk/tysk-prøver foran dette. Hvis dere drar til USA betyr ikke karakteren deres noenting). Hvis dere derimot ikke har fått foreldrene deres og en lærer til å skrive de søknadene enda så må dere hive dere rundt og be veldig pent om de kan være så greie å gjøre det.

Jeg anbefaler alle som har det aller minste snev av lyst til å dra til å søke. Dere taper absolutt ingenting på det, og det er langt bedre å gjøre det og deretter ha valgmuligheten enn å angre på at du aldri søkte. Tenkte jeg skulle liste opp noen grunner til å dra. Noen har jeg også skrevet om i ett tidligere innlegg før jeg dro:

• Du får oppleve enn annen kultur og tilegne deg en ny kulturforståelse. I søknaden min til å dra her skreiv jeg noe om at jeg ville oppleve det å leve i en annen kultur og se åssen jeg utvikla meg som menneske i en anderledes setting. Dette skrev jeg vel mest fordi det hørtes smart ut og at jeg visste sånn i hodet mitt at det var sant. Jeg klarte derimot ikke på noen måte å sette meg inn i hva det ville si å bokstaveligtalt tilegne seg ny kulturforståelse, så derfor har jeg blitt veldig overrasket over å se hvor mye jeg har lært og hvor mange små "kultursjokk" jeg har blitt utsatt for. Jeg har virkelig lært mer om meg selv enn jeg hadde forestilt meg og fått en langt mer nyansert oppfatning av kulturer og forskjeller.

• Du får bli kjent med mange nye mennesker. Hvis du elsker å stifte nye bekjentskaper og få nye venner sånn som meg, så er det noe for deg. 

• Du lærer å snakke engelsk flytende. Selv var jeg helt på tryne i engelsk før jeg dro her. Mange vil nok protestere med det, med tanke på at jeg tok ferdig videregående engelsk i 10. klasse, men helt seriøst, min muntlige engelsk var ille. Jeg er 100% overbevist over at den første setningen jeg sa til Mr. Bassett da han kom for å intervjue oss ikke ga mening i det hele tatt, for han klarte iallefall ikke å respondere til det. Uansett, jeg har ikke lagt så mye merke til at engelsken min har blitt bedre her heller, fordi det går veldig gradvis. Men den har definnitivt blitt kjempemye bedre. I begynnelsen kunne jeg ikke si en setning på mer enn 10 ord uten at alt ble ødelagt, mens nå kan jeg ha en samtale på engelsk likeverdig med en samtale på norsk. Stort sett. Forhåpentligvis har aksenten min blitt litt mindre også, men jeg tror nok jeg har ganske sterk norsk aksent likevel. Iallefall for amerikanske ører. Men nå har jeg jo fremdeles over 6 mnd å forbedre det på. Iallefall, poenget mitt er at du lærer å snakke engelsk, ett språk som er much needed hvorenn du går i verden og som du har et godt forsprang ved å kjenne godt, på en dagligdags måte.

• Alt er billig i USA. No shit! Mat er nesten gratis, og for en storspiser som meg er det perfekt. Det er mathimmelen rett og slett. Klær, sko, sminke, og sikkert elektroniske ting også, er veldig billig sammenligna med Norge. Og kino f.eks. koster 40kr. 

• Du får oppleve amerikanske tradisjoner som Halloween, Thanksgiving og jul. Jeg vet ikke så mye om jul enda, annet at de allerede har begynt å pynte overalt med de stygge overglorete julelysene sine på alle husene. Men de andre høytidene er iallefall en veldig morsom, koselig og veldig amerikansk opplevelse.

• Du slipper å ha tysk/spansk igjen i hele ditt liv, med mindre du var dust og tok engelsk fordypning på ungdomsskolen.Jeg var iallefall veldig glad for dette ifjor, men på en måte skulle jeg ønske jeg fremdeles hadde tysk, for det er kjekt å kunne språk. Men jeg får vel bare dra dit litt isteden. Iallefall, det letter på karakterpresset, fordi karakteren du får i faget i første klasse teller ingen ting. På vitnemålet ditt kommer det til å stå "tatt i utlandet" selvom du aldeles ikke tok det i utlandet.

• Karakterene du får her betyr ingenting så lenge du står. Dette har kanskje vært litt for innprenta i hodet mitt. Jeg strever voldsomt med motivasjon til å gjøre noe som helst fordi jeg vet at det ikke betyr noe. Men for å stå her så må du levere inn mange lekser, så jeg har alltid mye å gjøre. Jeg har faktisk lært meg å bli litt mindre lat og bare få ting gjort isteden. En god ting. 

• Du får oppleve sydensommer til langt uti september. Jeg husker ikke når den syke varmen begynte å forsvinne, men den varte iallefall en laaang stund. Det var herlig!

• Du får snowdays. En genial oppfinnelse som aldri ville funka i Norge. Du får altså fri fra skolen de dagene det snør litt ille, fordi det er ikke forsvarlig eller noe sånn. Gleder meg til min første!

• Du slipper 2. året på Vgs i Norge, som er det tyngste av dem alle. Så mens folk hjemme sliter med tre prøver i uka i avgangsfag, kan du sitte her å chille. Vel det er ikke helt sant, for du har gjerne 5-6 prøver og innleveringer i løpet av en uke. De verste ukene kan være opptil 8-10 forskjellige ting du må gjøre, mens noen uker bare har 1-2 prøver. Trøst deg med at det ikke betyr noe så lenge du står. Som faktisk er litt vanskelig. Hvis du får mindre enn 65% rett så stryker du. Men ja, det er ikke så vanskelig, bare mye å gjøre.

Det var litt generelle grunner til å dra til USA. Jeg anbefaler alle å søke med Drottningborg sitt program, fordi det er utrolig bra og sikkert. Hvis du er som meg, så høres "sikkert" en smule kjedelig ut. Jeg liker overraskelser og spenning. Men i "sikkert" så mener jeg ikke at livet ditt bli forutsigbart og forutbestemt med mange kjedelige regler. Jeg vil heller si det motsatte. Sikkert betyr bare at siden du ikke reiser med en stor organisasjon blir du hørt og får hjelp i hver minste lille ting du synes og mener og lurer på og rettighetene dine blir ivaretatt. Du slipper å forholde deg til store teite, generelle regler som at du ikke kan ta lappen eller ha besøk eller noe sånn teit. Jeg kan liste noen grunner til å dra med dette programmet:

• Du får utrolig god hjelp av Drottningborg. Frode Nilsen bokstaveligtalt organiserer og arrangerer alt med papirer og stress på forhånd og gir kjempegod oppfølging. Jeg er kjempetakknemlig for all hjelpen han har bidratt med i denne prosessen.

• Du kan ta billappen her. En kjempefordel, fordi det koster sånn rundt 200kr å ta lappen her. 2000kr hvis du tar Drivers Ed, altså kjøretimer. Det gjør ikke jeg, jeg kjører bare med vertsfamilien min. Alt du må gjøre når du kommer til Norge igjen er å ta oppkjøringa.

• Du får bo i Lincoln, Nebraska. Høres kanskje ikke ut som historiens mest spennende plass, fordi folk som regel tenker på storbyer som Los Angeles, New York, Miami, Orlando eller lignende når de tenker på USA. Sannheten er at Midtvesten, som Nebraska er en del av, blir regnet som det mest amerikanske og den mest ultimate amerikanske opplevelsen. Og Lincoln er en by med 200 000 innbyggere. Et helt overkommelig tall som gjør dette til en trygg by som ikke er for travel, men som samtidig har nok av ting til å gjøre og det er aldri kjedelig eller dødt her.

• Du får en ukes besøk av Frode som betaler all maten du vil ha en hel uke. Nuff said. Det var en stråååålende uke! Les om det på Kristines blogg. 

• Du får gå på en kristen skole og bo i en kristen familie. At skolen er kristen er i og for seg bra og det er mange bra folk her. Men det er også mye som virker overfladisk og endel dårlig miljø her også, men det finner man såklart overalt. Det viktigste er at du kommer til en utrolig god, kristen familie. De er håndplukka for deg, eller du blir valgt med tanke på dem så sjansene for at dere kommer overens er nokså stor sammenligna med en random organisasjon.

• Du kommer automatisk inn på Borgen igjen. Du slipper å kjempe om plassen!

Jeg kunne sikkert fortsatt med grunner til å dra i det vide og det brede, men jeg skal gi meg nå. Jeg skulle egentlig bare gi noen tips til hva jeg skrev i min søknad og sånn for å inspirere dere litt. Jeg er ikke sikker på hva som blir vektlagt mest når det kommer til hva som skal til for å bli valgt. Det har nok mye med sosiale ferdigheter og personlighet å gjøre, men Mr. Bassett har også sagt at det var vanskelig å se forbi de gode karakterene til Kristine, Miriam og meg. Bare for å gi en pekepinn hadde vi alle godt over 5 i snitt. Men ifjor var også et år med veldig mye konkurranse, med 26 søkere. Så jeg sier ikke at gode karakterer er en absolutt forutsetning, men det skader ikke iallefall.

Jeg vil anbefale at du skriver så mye og så utfyllende du klarer i søknaden. Selvom du føler du skriver hele livshistorien din og at det begynner å nærme seg altfor mange sider, så er det greit. Mr. Bassett fortalte meg da han var der at han likte at jeg hadde skrevet så mye om familien min og generelt hadde besvart alle spørsmålene godt, fordi han følte at han kjente meg litt allerede før han traff meg. Og det er jo bra, for du har veldig begrenset tid i intervjuet, så for å få gitt et så komplekst mulig bilde av deg selv er det en god ide å ta seg tiden til å beskrive deg selv.

Husk å vær ærlig. Du trenger selvsagt ikke legge ut om alle dine negative sider, men om du er klar over noen er det greit å nevne dem for å vise at du har en viss selvinnsikt. Og ikke tilegn deg selv for mange ekstra positive karaktertrekk som du egentlig ikke er i besittelse av. Av to grunner. Du blir fort gjennomskuet, men enda viktigere, Mr. Bassett prøver å matche deg opp med en familie så bare ved å være ærlig kan du få en god match. Og vær ærlig og svar det du faktisk tenker og mener, og ikke det du tror han vil høre. Egne tanker og refleksjoner er verdsatt.

Ikke vær redd for at engelsken er for dårlig. Han kunne ikke brydd seg mindre. Så lenge du gjør deg forstått er det godt nok. Ikke la det begrense deg. 

Dette er ikke spesifikt relatert til søknaden, men ikke tro at en eller to internatanmerkninger ødelegger sjansenedine for å bli valgt. Det trodde jeg lenge, men så lenge du ikke er satt ned i orden eller blitt tatt for noe ille, så viser det bare at du har litt sosialt liv, som absolutt er en positiv ting.

Ha en positiv holdning og tilnærming til problemstillingene. Vis at du er villig til å jobbe for å få familie- og venneforhold til å "work out" og at du ikke gir deg med det første, men har en stå på vilje. Vær åpen for at USA er anderledes enn Norge og at du kan lære av det istedenfor å tro at du skal lære dem å bli som Norge. 

Vel, det var alt jeg kom på for denne gang. Jeg tror generelt du kommer langt med en positiv holdning og litt utvikla tanker. Jeg svarer gjerne på spørsmål dersom noen har noen. Spør i kommentarfeltet her, legg meg til på facebook eller send en mail til maria94@live.no

Lykke til :)

For noen uker siden, faktisk på lørdagen i Halloween helga, var jeg på Amerikansk fotballkamp med vertsfamilien min. Kampen vi var på var mellom Nebraska universitet og Michigan state eller universitet. Det er en forskjell, men jeg vet ikke hva så jeg aner ikke hva jeg var på. Det var iallefall helt utrolig. En syk stemning med nesten 90 000 rødkledde, galne supportere som gaulte 4 timer i strekk. Vi hadde gode billetter også, så vi satt på rad 1 på 20th yardline så jeg kunne følge mer med på banen isteden for på storskjermen. 

De ga ut ballonger som vi slapp på første touchdown.

Spillerene kommer ut for å varme opp.

Marching bandet var helt utrolig bra. De lagde mange kule formasjoner.

Hvis dere ser nøye etter ser dere kanskje at de har stavet "Husker". Som altså er Nebraska sitt kallenavn eller hva jeg skal kalle det. Akkurat som skolen min er "Warriors", er Nebraska "Huskers".

Noen av ballongene som ble sluppet etter første touchdown.

Ja, jeg begynner utrolig nok å forstå fotball nå. Og det er ganske underholdende til og med. 

Det ble ganske få poeng denne kampen, men Nebraska vant kampen 27-3. En opplevelse av de skjeldne, kanskje den mest amerikanske så langt. Vel, jeg klarer aldri helt bestemme meg for hva som er mest amerikansk. Men dette når iallefall en ellerannen topp, for entusiasmen for fotball er usannsynlig stor her. Nebraska har vært utsolgt for billetter til hver eneste fotballkamp i over 300 kamper på rad.